* Redusert gresshøyde: Når storfe beiter, konsumerer de toppen av gressplanter, noe som reduserer den totale høyden på gressgresset.
* Økt rorkult: Beiting kan stimulere til roting, eller produksjon av nye skudd fra bunnen av gressplanten. Dette bidrar til å opprettholde en tett, sunn slått og kan øke beiteproduktiviteten over tid.
* Endret artssammensetning: Ulike gressarter har forskjellig smak til storfe. Noen arter, som høysvingel, er mindre velsmakende enn andre, for eksempel flerårig raigras. Over tid kan dette føre til at artssammensetningen i beitet endres til fordel for de mindre smakfulle artene.
* Redusert søppelakkumulering: Storfe vil tråkke og konsumere fallne løv og annet søppel, noe som reduserer mengden organisk materiale som samler seg på jordoverflaten.
Langtidseffekter:
* Næringssykling: Storfegjødsel og urin bidrar til å resirkulere næringsstoffer tilbake til jorda, noe som kan forbedre jords fruktbarhet og beiteproduktivitet.
* Jordkomprimering: Kraftig beiting kan føre til jordpakking, noe som kan begrense rotveksten og redusere vanninfiltrasjonen. Dette kan redusere beiteproduktiviteten og gjøre jorda mer utsatt for erosjon.
* Overbeiting: Overbeiting, eller beiting med en bestandsmengde som overstiger beitets evne til å produsere ny vekst, kan skade beitet og føre til nedgang i produktiviteten. Overbeite beitemarker er mer utsatt for ugressinvasjon, erosjon og andre problemer.
Skjøtselen av storfebeite er viktig for å balansere kortsiktige og langsiktige effekter på beitet. Riktig beitepraksis kan bidra til å opprettholde et sunt og produktivt beite samtidig som man minimerer risikoen for skade på jord og planter.