Det første beviset for dyrs domestisering i landene rundt Middelhavet er domestiseringen av sauer og geiter i Zagros -fjellene av dagens Iran og Irak. Disse dyrene ble holdt for kjøtt, melk og ull og kunne lett gjeter og transporteres, slik at folk kunne ta i bruk en mer nomadisk livsstil.
9000-8000 f.Kr. :
Domestiseringen av storfe spredte seg fra Zagros -fjellene til anatolia (dagens kalkun), hvor de ble brukt til både meieri- og kjøttproduksjon. Storfe ble senere introdusert for Hellas, Balkan og Italia.
8000-7000 f.Kr. :
Domestiseringen av griser spredte seg også fra Zagros -fjellene til Anatolia og til slutt til Europa. Griser ble verdsatt for kjøttet og kunne oppbevares i mindre områder, noe som gjorde dem egnet for stillesittende jordbrukssamfunn.
6000-5000 f.Kr. :
Hester ble domestisert i Sentral -Asia og introdusert for Middelhavsregionen ved å migrere folk. Hester revolusjonerte transport og krigføring og ble essensiell for reiser og handel med lang avstand.
5000-3000 f.Kr. :
Domestiseringen av esler og kameler skjedde i Nord -Afrika og Midt -Østen. Delene ble brukt til transport, mens kameler var godt egnet for ørkenreiser og handel.
Ved 3000 f.Kr. var domestiseringen av dyr i Middelhavsregionen veletablert. Domestiserte dyr ga en pålitelig kilde til mat, transport og arbeidskraft, og bidro betydelig til utviklingen av bosatte landbrukssamfunn og fremveksten av sivilisasjonen i regionen.