1. Klima:
* permafrost: Den sibirske sletten er preget av Permafrost, et lag med permanent frosset grunn. Denne frosne bakken forhindrer at vann drenerer, noe som fører til vannlogging.
* lave fordampningshastigheter: Det kalde klimaet resulterer i lave fordampningshastigheter, og bidrar ytterligere til ansamling av vann.
* Kraftig snøfall: Sibirske vintre bringer kraftig snøfall, som smelter sakte om våren og øker vannforsyningen.
2. Topografi:
* flatt terreng: Den sibirske sletten er relativt flat, noe som begrenser drenering og lar vann samle seg.
* langsomme elver: Mange elver i Sibir flyter sakte, noe som gjør dem utsatt for flom og skaper sumpete forhold.
* Tallrike innsjøer og dammer: Sleiet er prikket med mange innsjøer og dammer, noe som øker mengden vann som er til stede.
3. Vegetasjon:
* Tett vegetasjon: Den sibirske sletten støtter tett vegetasjon, inkludert skog og tundra. Disse plantene kan hindre drenering og bidra til vannlogging.
* langsom nedbrytningshastighet: Kaldtemperaturer bremser nedbrytningen av organisk materiale, noe som fører til oppbygging av torv og bidrar ytterligere til vannfylte forhold.
4. Menneskelige aktiviteter:
* avskoging: Avskoging kan endre dreneringsmønstre og øke vannlogging.
* Ekstraksjon av olje og gass: Olje- og gassutvinningsaktiviteter kan forstyrre den naturlige drenering av landet, noe som fører til økt vannlogging.
Samspillet mellom disse faktorene skaper det unike myrfolket og sumpete miljøet på den sibirske sletten. Det er et skjørt økosystem med en delikat balanse, og menneskelige aktiviteter kan ha en betydelig innvirkning på dens langsiktige bærekraft.