Å ta et dyr til veterinæren for en sjekk er noe de fleste eiere ikke nyter. I et forsøk på å holde pasienter fra å vente for lenge og for å lette noe av stressen knyttet til å ta et dyr til sjekk, ansetter de fleste klinikker en dyrehjelper (vet tech). Dyrehjelpere er utdannet til å forstå grunnleggende dyrehelse, å fullføre noe av papirarbeidet, og viktigst av alt, å hjelpe med å avslappe dyret. Å finne en god dyrehjelper kan være forskjellen på en dårlig opplevelse og en stor en.
Funksjon
Når mennesker går til legen, får de sjekket vitalparametre og noen ganger undersøkes de av en sykepleier før legen kommer inn i undersøkelsesrommet. For dyr er dyrehjelperen lignende en sykepleier. Selv om jobbdeskripsjonen varierer fra klinikk til klinikk, kan dyrehjelpere bli bedt om å sjekke inn dyr, få eiere og deres kjæledyr bosatt i et rom, fullføre et grunnleggende spørreskjema med eieren angående problemet, ta dyrets temperatur, gi vaksinasjoner og utføre sjekker på dyr som må bli på kontoret over natten.
Personlighet
Når man ser etter en dyrehjelper å ansette eller når man velger hvilken vets kontor å besøke, bør dyrehjelperens personlighet tas i betraktning. Dyrehjelperen bør kunne kommunisere på en måte som er positiv for kjæledyreieren og, på en måte, som gjør at dyret føler seg trygg. Gode dyrehjelpere bruker tid på å bli kjent med kjæledyret og forstå grunnleggende situasjonen før de videreformidler nyheten til veterinæren. Dyrehjelpere bør forstå at jobben deres er å jobbe med pasienten og bør kunne adressere eventuelle bekymringer eieren kan ha angående omsorg. For mange mennesker er sitt kjæledyr en del av familien, derfor er det kritisk å ha en dyrehjelper med en omsorgsfull men profesjonell personlighet.
Profesjonalitet
Veterinærteknikere bør vise profesjonalitet på alle tider. De bør forblive profesjonelle selv under vanskelige saker og bør alltid ha dyrets beste i hu. Noen dyrehjelpere har en bedre sengemanners enn andre, og mens dette er viktig, bør det ikke være eierens største bekymring. Kvalitets dyrehjelpere forstår linjen mellom å opptre profesjonelt og uprofesjonelt og vet hvordan de holder hodet kaldt på alle tider.
Utdanning
De fleste stater krever at de som går inn i veterinærmedisin har en grad eller sertifisering. Det finnes et antall kvalitetsskoler rundt om i nasjonen som tilbyr dyrehjelper- eller vetassistent-programmer. Disse programmene hjelper tekneren med å identifisere problemer som presenterer seg i pasientene deres samt å forstå de etiske retningslinjene de må følge. Dyrehjelpere må også fullføre videreutdanningskreditter for å beholde sin sertifisering og holde seg oppdatert på det nyeste innen behandling og diagnostikk.
Misforståelser
Dyrehjelperen er ikke legen som behandler kjæledyret i de fleste situasjoner, selv om de vil ha litt kontakt med dyret. Mange eiere tror dyrehjelperen bør kunne diagnostisere sitt dyr, men i de fleste tilfeller er diagnosen overlatt til veterinæren. Det er viktig at eiere ikke forventer dette av dyrehjelperen tilordnet deres sak. En god dyrehjelper vet når man skal søke hjelp fra legen eller en annen fagperson på anlegget og er alltid villig til å lytte til kunden.