Mennesker liker å tro at hundene deres er medlemmer av familien. Vi lager mat til dem, kjøper leketøy og klær til dem og sover selv i samme senger som dem. Fordi vi tenker på dem som nesten mennesker, utvider vi vår oppfattede menneske-hund-relasjon til relasjoner mellom hunder. Vi vet at vi savner egne søsken hvis de er skilt fra oss av noen betydelig avstand eller tidsrom, så vi vil tro at hundene våre savner familiemedlemmene sine. På tross av disse overbevisningene, er det noe spørsmål om hvorvidt hundene våre kan skjelne mellom og opprettholde relasjoner innenfor sine egne hundefamilier.
Antropomorf holdning
Individer tar en antropomorf holdning når de tilskriver menneskelige egenskaper til ikke-menneskelige dyr, til tross for å vite at de ikke er mennesker. Hvis et individ tror at mennesker kjenner igjen sine søsken, enten de ser søskenene sine hver dag eller ikke, er han sannsynligvis til å tro at hunder alltid kjenner igjen sine søsken. Det individet vil faktisk lete etter handlinger eller uttrykk som styrker den overbevisningen. Forfatter David McFarland observerer imidlertid, at akkurat som en knirkende gren ikke nødvendigvis advarer personen som står under den før den knirker og faller, kommuniserer hunder ikke alltid følelser som mennesker tilskriver dem. En hund som hilser på en nylig fraværende søsken med en halvhevet vifte av halen, hilser kanskje ikke på et kjent ansikt, men snarere søker den bare informasjon fra en annen hund den faktisk ikke kjenner igjen.
Behavioristisk holdning
Når en person tar en behavioristisk holdning, tror han at en hund bare utfører handlinger som svar på tilstedeværelsen av en stimulus og en belønning, og mangler følelser helt og holdent. En person med en behavioristisk holdning ville hevde at en hund hilser på en søsken med en halvhevet vifte av halen fordi den har hatt nytte av den hundens nærvær i fortiden og forventer å ha nytte igjen i fremtiden. Hunden kanskje kjenner igjen en kjent duft uten nødvendigvis å kjenne igjen familierelasjonen, og assosierer den duften med mat og varme og gensidig nyttebringende aktiviteter. Hunden kjenner derfor ikke igjen en søsken som sådan, men bare som en annen hund assosiert med bestemte hendelser.
Realistisk holdning
En realistisk holdning anerkjenner at en hund har overbevisninger, men de er hunde-overbevisninger og ikke menneskelige overbevisninger. Et individ som tilskriver seg denne posisjonen kunne hevde at hunder har et etisk liv og fattar beslutninger basert på overbevisninger som ikke lett forstås bare ved observasjon. Likevel forklarer denne holdningen ikke hvorfor hunder vil parre seg med kullsøskenene sine, sine fædre eller sine mødre. Hvis det er mulig å akseptere at hunder har egne overbevisninger, så tror de enten ikke at samleie med nærmeste slektninger er «feil» eller så kjenner de ikke igjen søskenene sine som søsken.
Hunder og følelser
Å være helt ærlig, er det ikke mulig å vite hvordan en hund tenker eller hva den kjenner igjen fordi vi ikke har et middel til å se inn i tankene dens. Ifølge Petside-nettsiden, «lærer hvalper om atferdsgrenser og dominans fra mødrene og søskenene sine, og de lærer om sosial interaksjon med mennesker.» Dammene deres korrigér dem når de er for grove med søskenene og de lærer om dominans og andre hundegrenseatferd når de leker med kullsøskenene. Det er rimelig å anta at, etter å ha tilbrakt hvalpetiden i nærvær av de som lukter som seg selv og ser ut som seg selv, kan hvalper beholde minnene om disse dyrene over tid. Det er kun sannsynligheten for at de kjenner igjen søskenene sine som søsken som fortsatt er åpne for spekulasjon. Sannsynligheten er imidlertid at hunder ikke kjenner igjen søskenene sine på noen meningsfull måte analog med menneskelige familierelasjoner.