1. Redusert genetisk mangfold: Selektiv avl kan føre til en reduksjon i genetisk mangfold i en populasjon. Begrensning av parringsbassenget ved å velge bare visse individer kan redusere variasjonen av gener i populasjonen, noe som kan gjøre den mer utsatt for sykdommer, miljøendringer eller andre utfordringer.
2. Innavl og helseproblemer: Nært beslektede individer kan ha økt risiko for å utvikle genetiske lidelser og helseproblemer på grunn av innavl. Innavl kan skyldes selektiv avl, hvor individer med ønskede egenskaper gjentatte ganger parres med hverandre.
3. Tap av andre egenskaper: Å fokusere på å selektere etter spesifikke egenskaper kan føre til tap av andre verdifulle egenskaper i befolkningen. For eksempel, mens man selektivt avler for økt melkeproduksjon hos kyr, kan andre egenskaper som sykdomsresistens eller kjøttkvalitet bli oversett og potensielt redusert.
4. Etiske bekymringer: Selektiv avl reiser etiske bekymringer, spesielt i tilfeller der dyr er involvert. Kritikere hevder at det kan innebære praksiser som utslakting, kunstig inseminasjon og genetiske modifikasjoner som kan kompromittere dyrevelferd og velvære.
5. Begrenset tilpasning: Selektiv avl kan føre til dyr eller planter som er godt egnet for spesifikke miljøer eller formål, men som kan mangle tilpasningsevnen til å trives under skiftende forhold eller forskjellige miljøer.
6. Tap av tradisjonell kunnskap og biologisk mangfold: Når det gjelder tradisjonelt jordbruk eller urfolkspraksis, kan selektiv avlsarbeid fra storskala næringer undergrave lokal kunnskap, ulike avlingsvarianter og bevaring av tradisjonelle raser og økosystemer.
7. Økonomiske kostnader: Selektiv avl innebærer ofte betydelige investeringer, som infrastruktur, teknologi, dyktige fagfolk og avlsprogram, som kan være kostbare og ressurskrevende.
Det er viktig å merke seg at de spesifikke kostnadene og ulempene ved selektiv avl kan variere avhengig av organismene som avles, omfanget av avlsarbeidet og nivået på etiske hensyn og vitenskapelig ekspertise som brukes.