Blåskjell har utviklet ulike tilpasninger for å trives i diverse miljøer:
- Byssustrådproduksjon: Spesialiserte kjertler utskiller proteinbaserte byssustråder som forankrer blåskjell fast til steiner, påler eller andre substrater, og hjelper dem å tåle sterke strømmer og bølger.
- Filtrerende spising: Blåskjell filtrerer matpartikler fra vann ved hjelp av giller med hårfin cilia. Vann går inn gjennom en inhalant sifon, mat fanges og svelges, og filtrert vann går ut gjennom en ekshalant sifon.
- Hard skjellbeskyttelse: Et kalsiumkarbonatskjell forbundet med et ledd beskytter myke indre organer fra rovdyre og mekanisk skade, samtidig som det tillater blåskjell å åpne og lukke for spising.
- Symbiotiske forhold: Noen blåskjell samarbeider med bakterier som omdanner oppløst oksygen til bruksbare former, eller har alger på skjellene som gir næring gjennom fotosyntese.
- Miljøtoleranse: Mange arter tåler et spekter av temperaturer og salinitetsnivåer, overlever i tidevanns-soner, dype havbunner og harde eller varierende miljøer, inkludert perioder med uttørking eller lavt oksygen.
- Atferdsmessige tilpasninger: Blåskjell kan regulere spiseaktivitet basert på mattingstilgang og kan vise synkroniserte atferd som ventilbevegelser eller reproduktive sykluser for å forbedre paringssuksess og avkomfrigivelse.
Disse tilpasningene har gjort blåskjell til vellykkede og rikelige medlemmer av mange marine og ferskvannssamfunn.