Morris vannlabyrint: Denne testen innebærer å plassere ørkenrotten i en sirkulær vannbasseng med en skjult plattform nedsenket rett under overflaten. Gerbilen må lære å bruke visuelle signaler rundt i rommet for å finne plattformen. Over flere forsøk reduseres ørkenrottens latens for å finne plattformen, noe som indikerer forbedring av hukommelsen.
Radialarmslabyrint: Denne testen involverer en sentral plattform koblet til flere armer som stråler utover. Hver arm inneholder en matbelønning på slutten. Gerbilen får utforske labyrinten og hente belønningene. Over flere forsøk husker ørkenrotten hvilke armer den allerede har besøkt og unngår å besøke dem på nytt, og demonstrerer romlig hukommelse.
Test for objektgjenkjenning: Denne testen innebærer å presentere ørkenrotten med to gjenstander, hvorav en er kjent og en er ny. Gerbilen får utforske gjenstandene, og dens preferanse for det nye objektet måles. En lengre utforskningstid for det nye objektet indikerer at ørkenrotten husker det kjente objektet.
Asosiativ læring: Denne testen innebærer å pare en nøytral stimulus (f.eks. et lys) med en meningsfull stimulus (f.eks. et mildt elektrisk sjokk). Over flere sammenkoblinger lærer ørkenrotten å assosiere den nøytrale stimulansen med den meningsfulle stimulansen og viser en fryktrespons på den nøytrale stimulansen alene. Dette demonstrerer assosiativ hukommelse.
Nyhetspreferansetest: Denne testen innebærer å presentere ørkenrotten med to identiske miljøer, hvorav det ene inneholder et nytt objekt. Gerbilen får utforske begge miljøene, og dens preferanse for det nye miljøet måles. En lengre letetid for det nye miljøet antyder at ørkenrotten husker det kjente miljøet.
Oppsummert, for å teste en ørkenrottes hukommelse, kan forskere bruke forskjellige atferdsoppgaver som Morris vannlabyrint, radiell armlabyrint, objektgjenkjenningstester og assosiative læringsoppgaver.