Beskrivelse
Pytoner varierer i størrelse fra den nettede pyton (opptil 10 meter) til myrhaugpyton (bare 58 cm). Alle pytoner har tykke, muskuløse kroppar i forhold til lengden og har ofte fargemønstre som matcher sitt miljø. Som en av de mest primitive slangene har pytoner rudimentære baklemmer og et bekkeben, samt to lunger (de fleste slanger har bare en).
Utbredelse og levested
I motsetning til boaer er pytoner kun hjemmehørende i den gamle verden (Afrika, Asia, Australia), mens noen boa-arter finnes i Amerika. Husdyrhandel har skapt ville bestander av f.eks. tigerpyton og nettet pyton i varmere deler av Nord-Amerika. Pytoner finnes i tropiske klimater: regnskoger, savanner, gressmarker, sumper.
Kosthold og jakt
Alle pytoner er kjøttetere. De bruker kamufle for å ligge i vente, så striker de ut og griper byttet. Tennene er bakoverbøyde, så byttet henges fast. Deretter svinger pytonen kroppen rundt byttet og kvirrer det ihjel. Byttet varierer fra små gnavere til store antiloper avhengig av art og størrelse.
Reproduksjon
Pytoner legger egg (ulikt boaer som føder levende unger). Antall egg: 2–100 i et rede av vegetasjon. Moren beskytter eggene ved å svinge seg rundt kluten. Noen store arter skjelver for å produsere varme til inkubering. Klekkingtid 40–100 dager. Unger 25–68 cm ved klekking.