Eksempler på ektotermiske dyr inkluderer krypdyr (slanger, øgler, krokodiller), amfibier (frosker, padder, salamandere), fisk og mange virvelløse dyr (insekter, edderkopper, ormer). Disse dyrene finnes ofte i miljøer der temperaturen kan svinge, for eksempel ørkener, tempererte skoger og akvatiske økosystemer.
Ektotermer har flere tilpasninger som hjelper dem med å overleve i sine omgivelser:
1. Termoregulering:Ektotermer bruker atferdsstrategier for å regulere kroppstemperaturen. De kan sole seg i solen for å absorbere varme eller søke skygge for å kjøle seg ned. Noen arter kan også endre kroppsfargen for å absorbere eller reflektere sollys mer effektivt.
2. Metabolisk hastighet:Metabolismen til ektotermer påvirkes direkte av temperaturen. Under varmere forhold øker deres metabolisme, noe som fører til høyere aktivitetsnivå. Under kjøligere forhold bremses stoffskiftet deres, sparer energi og lar dem overleve med mindre mat.
3. Dvalemodus og estimering:For å takle ekstreme temperaturer går noen ektotermer inn i dvaleperioder, for eksempel dvalemodus under kalde vintre eller estivering under varme og tørre somre. I disse periodene synker stoffskiftet deres betydelig, og de går inn i en tilstand med redusert aktivitet for å spare energi.
Ektotermi har både fordeler og ulemper for dyr. Mens ektotermer kan spare energi ved å stole på eksterne varmekilder, er de mer sårbare for temperatursvingninger. De kan slite med å opprettholde optimale kroppstemperaturer i ekstreme miljøer, noe som begrenser deres geografiske fordeling og aktivitetsmønstre.
Derimot kan endotermiske dyr, ofte kjent som "varmblodige" dyr, regulere sin indre kroppstemperatur uavhengig av miljøet. De opprettholder en konstant kroppstemperatur gjennom metabolske prosesser, slik at de kan være aktive i et bredere spekter av miljøforhold.