1. Toleranse for saltvann og ferskvann: Noen arter av mollies, som Molly Poecilia sphenops, viser euryhalintilpasning, noe som betyr at de kan tolerere et bredt spekter av saltholdigheter. Denne tilpasningen lar dem bebo både ferskvannselver og bekker samt brakk- eller saltvannskystmiljøer. Denne allsidigheten gjør dem egnet for både ferskvannsakvarier og brakkoppsett.
2. Osmoregulering: Mollies har spesialiserte tilpasninger i gjellene for å regulere osmotisk balanse. De kan aktivt transportere ioner over gjellemembranene for å opprettholde riktig konsentrasjon av salter og vann i kroppen, selv under varierende vannforhold. Denne tilpasningen er avgjørende for deres overlevelse i varierende saltholdighetsnivåer.
3. Viviparitet: Som nevnt er mollies levendebærere, noe som betyr at de føder levende avkom i stedet for å legge egg. Denne reproduksjonsstrategien sikrer ungenes overlevelse i både naturlige habitater og akvariemiljøer. Den interne utviklingen og beskyttelsen som moren gir under svangerskapet øker sjansene for å overleve avkom under forskjellige miljøforhold.
4. Tilpasning til forskjellige vannparametre: Mollies kan trives i en rekke vanntemperaturer, pH-nivåer og vannhardhet. De er spenstige og tåler varierende forhold, noe som gjør dem til hardføre akvariefisk. Denne tilpasningsevnen gjør at de kan overleve i tropiske og subtropiske klimaer, fra varme, saktegående elver til brakkvann ved kysten.
5. Rask reproduksjon: Mollies har en relativt kort drektighetstid og høye reproduksjonsrater. Hunnene kan bli gravide flere ganger i løpet av året, og produsere mange avkom per yngel. Denne raske reproduksjonshastigheten bidrar til suksessen til mollies i ulike miljøer, og hjelper dem å opprettholde stabile bestander selv under utfordrende forhold.
6. Alsidighet i kosthold: Mollies er altetende og har et variert kosthold som inkluderer alger, planter, dyreplankton, små insekter og kommersiell fiskemat. Deres evne til å konsumere ulike matkilder gjør at de kan tilpasse seg endret mattilgjengelighet i forskjellige habitater.
Totalt sett ligger mollies tilpasningsevne i deres evne til å tolerere varierende saltholdighetsnivåer, regulere deres indre miljø gjennom osmoregulering, reprodusere effektivt, trives i forskjellige vannparametre og ha et allsidig kosthold. Disse egenskapene har gjort dem i stand til å leve og trives i forskjellige akvatiske økosystemer.