Om dverg-sjøhest
Dverg-sjøhesten (Hippocampus zosterae) finnes i deler av Atlanterhavet, Mexico-golfen og Caribisk hav. Vanlige farger er hvit og brun med variasjoner av beige, beige med svarte striper og hvit med svarte prikker. Av og til finnes en grønn sjøhest i tang- eller revbunn.
Minste art
Dverg-sjøhesten, også kalt sjøponny eller pygmy-sjøhest, vokser typisk 3,8–5 cm (1,5–2 tommer) og er den minste sjøhestearten. Levetid i naturen er ukjent. I akvarier og lab leve de ca. 1 år.
Fargeendring
Fargevariasjoner og størrelse beskytter mot rovdyr. Voksne har få fiender. Unge sjøhester er sårbare pga. manglende camouflage-evne. De lever i områder med rikelig ålgras i tropiske lavvann, men også i mangroverøtter, korallrev og flytende vegetasjon. De gjemmer seg i ålgrasblader til de lærer å endre farge.
Parningsritualer
Ulike mange pattedyr, amfibier, reptiler eller fugler, bestemmes ikke kjønn av hanners farger. Hanner kjennegnjes av rugesakken alene. Sjøhester endrer farge under parningsritualer hver morgen inntil paring skjer. Dansen kan vare opptil 9 timer. Etter at hunnen overfører eggene til hannens rugesekk, forblir hun lojal. Hver morgen returnerer hun til hanns territorium for å hilse. De endrer farge og danser i flere minutter før de skilles for resten av dagen (Project Seahorse, Dr. Amanda Vincent og Dr. Heather Koldewey, startet 1996).
Mestere på camouflage
Det er ukjent om dverg-sjøhester har følelser, men de endrer farge når de gjemmer seg, parrer, hilser makten og under kamper (jousting). Før en kamp endrer hanner farge, klikker med hodet, og vever med haler. De vokser hudtråder for å blande seg inn i omgivelsene.