Smaskala-fiskeri involverer fiskehusholdninger hvis hovedyrke er fiske, ved bruk av relativt små fartøyer og ofte passivt redskap nær kysten.
Egenskaper:
Lav kapitalinvestering: Fiskere bruker enkle redskap, lokaltbygge båter, og grunnleggende teknologi.
Flere arter i fangst: De fanger en rekke arter avhengig av sesongmessig tilgjengelighet og lokal etterspørsel.
Håndverksmessige metoder: Tradisjonelle teknikker som garn, nett, langliner, og orkefiske er vanlige.
Lokale markeder: Fangst leveres primært til nærliggende samfunn, restauranter, og markeder.
Mangfoldige fiskere: Menn, kvinner, og familier deltar, ofte med dype røtter til lokale marine økosystemer.
Bærekraftsfokus: Smaskala-fiskeri har generelt lavere miljøpåvirkning og kan støtte bevaring av fiskebestander og biodiversitet.
Livsoppholdstøtte: De gir livsopphold, mattrygghet, og fattigdomssløtning i mange utviklende kystsamfunn.
Kulturell betydning: Disse fiskeriene er forankret i lokale kulturer og tradisjoner, og bidrar til fellesskapsidentitet.
Utfordringer: Konkuranse fra store kommersielle operasjoner, overutnyttelse, begrensede ressurser, og sårbarhet for miljø- og markedsendringer.
Til tross for utfordringer, forblir smaskala-fiskeri sentrale for globale matsystemer, økonomier, og bærekraftige fiskepraksiser.