Øy-økosystemer er **ekstremt sårbare** for invasive arter av flere evolutionære og økologiske grunner:
- Begrensede ressurser: Øyer har begrenset areal, vann, næring og gjemmesteder. Innvandrere konkurrerer hardt om det som finnes.
- Få naturlige rovdyer: Innbørdes arter har ofte evoluert **uten rovdyer** (tapt anti-predator atferd: frykt, flukt, camouflage). Nye rovdyer (katter, rotter, slanger, mongodb) finner let bytte.
- Små bestander: Endemiske arter har ofte lav populasjonsstørrelse og lav genetisk variasjon → raskere utryddelse ved press.
- Ikke-dispersjonsevne: Mange øy-arter kan ikke flykte til nye områder (ingen flyveevne, havbarriere). De er fanget.
- Forenklede næringsskjeder: Færre arter → færre redundans. Tap av én art kan kollapsere hele systemet.
- Evolusjonær naïvitet: Innbørdes arter kjenner ikke trussel fra nye parasitter/sykdommer (f.eks. fuglemalaria på Hawaii drepte endemiske fugler).
Eksempler på skadevirkninger
- Rotte/Rotte/Rev/Katt på øyer verden over: ansvarlig for > 50 % av fugleutryddelser siste 500 år.
- Brunt treskogsrotte på Lord Howe øy: utryddet 5 endemiske fuglearter.
- Kanin i Australia (kontinent, men prinsippet gjelder): overbeiting, erosjon, konkurranse med marsupialer.
- Nile-aborre i Victoriavannet: utryddet ~200 ciklide-arter.
Forebygging
Streng bio-sikkerhet (grensekontroll, ballastvannshåndtering, kvartiner), tidlig oppdagelse (eDNA, overvåking), rask respons (utrydding før etablering), og gjenoppretting av innbørdes økosystemer.