1. Kroppsform:
* strømlinjeformet: Den torpedo-lignende formen til de fleste fisk minimerer vannmotstanden, slik at de kan bevege seg effektivt.
* Lateral komprimering: Dette flater kroppen side til side, reduserer drag og gir mulighet for manøvrerbarhet.
2. Muskelsammentrekninger:
* Myomerer: Dette er bånd av muskelvev anordnet i en "w" form langs kroppen.
* bølgende bevegelse: Fiskekontrakter sine myomerer i et bølge-lignende mønster, og skaper en kraftig kraft som driver dem fremover.
3. Finbevegelser:
* caudal fin (halefinne): Den primære kilden til fremdrift, som gir skyvekraft og manøvreringsevner.
* Pectoral Finns (brystfinner): Brukes til styring, bremsing og balanse.
* bekkenfinner (magefinner): Bidra også til stabilitet og manøvrering.
* dorsal fin (back finn): Gir stabilitet og hjelper til med rulling.
* Anal Fin (under kroppen): Hjelper med manøvrering og styring.
hvordan det fungerer:
1. Fiskens kraftige muskler Kontrakt i en bølge-lignende bevegelse, med start fra hodet og beveger seg mot halen.
2. Denne muskulære sammentrekningen tvinger vann bakover og skyver fisken fremover i motsatt retning (Newtons tredje bevegelseslov).
3. caudal fin Fungerer som en propell, og maksimerer kraften som genereres av muskelkontraksjonene.
4. Andre finner Gi ekstra manøvrerbarhet, balanse og styring.
Ulike typer fisk bruker forskjellige fremdriftsmetoder:
* Fast-svømmende fisk: Fokuser på å bruke halefinnen for kraftig fremdrift.
* bunnmatere: Stole på brystfinnene for manøvrerbarhet og fremdrift.
* ål: Bruk hele kroppen til å generere en serpentin bevegelse for bevegelse.
Totalt sett lar kombinasjonen av kroppsform, muskelsammentrekninger og finnbevegelser effektivt navigere i deres vannmiljø.