Innledning
Svamper (Porifera) er enkle organismer med mange arter. Nesseldyr (Cnidaria) omfatter tusenvis: hydroidler, maneter, anemoner, koraller – delt i tre grupper: Anthozoa, Scyphozoa, Hydrozoa. Det finnes likheter og forskjeller i livssyklusene.
Polypp-stadium
Nesseldyr i klassen Hydrozoa går gjennom polypp- og medusa-stadium, mens Anthozoa kun har polypp-stadium og Scyphozoa kun medusa-stadium. Korall er nesseldyr med kun polypp-fase, mens portugiserman-o-war har begge. Organismer i polypp-stadium har tentakler og munn som vender oppover. De er festet til et objekt eller en koloni andre polyper. De flyter ikke fritt. Voksne svamper ligner svært på nesseldyr i denne fasen – de er også festet til ett sted og kan ikke flytte.
Medusa-stadium
Nesseldyr kan også gå gjennom medusa-stadium. Da har de munn og tentakler som vender ned mot bunn. De er ikke lenger festet, men flyter fritt. Klassisk eksempel: manet. Svamper har aldri frittflytende livssyklus. Noen svampearter kan bevege seg litt med strømmer, men aldri fritt flyte.
Reproduksjon
Svamper: Både aseksuelt og seksuelt. Er hermofroditter (produserer egg og spermier). Egg/spermier frigjøres på ulike tidspunkter for krysningsgjødsel med andre svamper. Ulike svamper frigjør enten spermier eller egg, og etter gjødsel drar larven til havbunnen der den blir voksen svamp. Aseksuell reproduksjon ved knopping – knopper knuses av, bitene blir nye svamper.
Nesseldyr: Også både aseksuelt og seksuelt. Aseksuelt ved knopping (vanligvis i polypp-fase). Seksuell reproduksjon skjer i medusa-fase.
Levealder
Varierer stort hos begge grupper. Noen svamper lever kun ett år, andre regenereres kontinuerlig – vanskelig å estimere. Samme for nesseldyr: koraller kan leve mange år hvis ikke skadet av mennesker, maneter lever ikke like lenge.