Svamper, også kjent som poriferaner, tilhører stamme Porifera. Denne dyretypen tros å date tilbake til sen pre-kambrisk periode, for ca. 500 millioner år siden, og i dag finnes det ca. 5 000 arter av svamper, hvav flertallet lever i saltvann.
Porer
Svamper har porer over hele kroppen sin gjennom hvilke vann flyter inn, og leverer oksygen og mat. Vann brukes også som middel for å eliminere avfallsprodukter som karbondioksid.
Anatomi
En svamps kropp består av to lag celler og et gel-lag med enten støttende nåler eller fleksibelt skelettmateriale. Svamper er ryggløse dyr som ikke har vev, organer eller nervesystem. De har også hår-lignende flageller, som brukes til å føre vann inn i svampernes porer. De fleste svampers kroppen er designet slik at de forblir på ett sted hele deres voksne liv. Mindre svamper tros å leve ca. ett år, mens større svamper lever mellom syv og 20 år.
Kosthold
Svamper spiser dieter bestående av nesten mikroskopiske organiske materialer flytende i vannet og plankton. De er filterspisere som bruker vann til å samle disse matene i celler kalt koanocyter.
Rovdyr
Svamper brukes ofte som skjul eller mat av andre dyr. Noen av dyrene som spiser svamper er ryggløse dyr, som havskilpadder, sjøstjerner og nakenkjeftdyr.
Seksuell reproduksjon
Mange svamper er hermofroditter og kan fungere som enten hunn eller hann i reproduksjonsprosessen. Svamper reproducerer seg når spermier fra en svamp frigis i vannet og en annen svamp samler det inn i sine koanocyt-celler. Den resulterende larven frigis i vannet og bruker cilia til å bevege seg.
Aseksuell reproduksjon
Noen svamper er aseksuelle, så de reproducerer seg når knopper fra deres kropp bryter av og flyttes av strømmer til et annet område. Knoppen vil vokse til en klon av foreldre-svampen.