Gråulven (timberulven) er Kanadas dominante ulveart. Bestander strekker fra Quebec til British Columbia, unntatt prærier. De står ca. 75 cm (2,5 ft) høyt, kroppslengde ~1,5 m (5 ft). Gråulver, som maneter og rødulver, velger partner for livet. De er kjøttetere som spiser store plantetere, smågnagere, aas og husdyr.
Store plantetere (hovedkost)
Kanadensisk villmark er rik på store plantetere: hjortevilt, elg, caribou, wapiti, bison. Ulver jakter i flokk – lettere å felle store byttedyr. Likevel: studier viser at for hver 10 store pattedyr som forfølges, fanges kun 1. Om sommeren jaktes nyfødte elgkalver og hjortkalver pga. lettere bytte.
Smågnagere
Ulver spiser nesten hva som hels. Smågnagere og kaniner er lettere bytte. Men om vinteren kan en flokk ikke leve av smågnagere alene. Om sommeren, når ulver vandler alene eller med partner, er smågnagere hovedkost. Ulver holder balanse i økosystemet – nedgang i ulvebestander har ført til overbestand av smågnagere.
Aas
Ulver foretrekker å jakte selv, men i tider med matmangel spiser de aas. Sultne ulver spiser kadaverrer kun for overlevelse. Siden villmarken er rik på vilt (og husdyr), gjør sunde ulver sjelden dette.
Husdyr
Til kanadensiske bonders leide jaktes og spises husdyr (ku, hest). Regeringen samarbeider med bønder for å redusere rovdyrtap, spesielt i Alberta's okse-områder. Grupper som Oldman Basin Carnivore Advisory Group og Alberta EcoTrust Foundation jobber med forskning og løsninger.
Konklusjon: Gråulven er en allround-rovdyr med stor ekologisk betydning. Koeksistens med landbruk krever aktiv forvaltning.