Verdens høyeste landpattedyr, giraffen, har ni underarter (Rothschild, Nubisk, Rhodesisk, Angolsk mv.). De skilles ofte på mønster og geografisk utbredelse. Utover disse små forskjellene er de i utgangspunktet like og kan krysse avle.
Beskrivelse
Stort dyr med lange bein og hals, lysebrun med mørke flekker – mønster unikt per individ. Hann: opptil 5,5 m (18 ft), 1360 kg (3000 lbs). Hunn: ~4,9 m (16 ft), 1130 kg (2500 lbs). To små, rette horner på hodet. Tungelengde opptil 50 cm (20 tommer).
Habitat og utbredelse
Finnes i flere afrikanske land: Sudan, Somalia, Kenya, Nigeria. Ofte på åpen grasmark, busk-savanne, åpen skogskant. Holder seg nær vannkilder, men foretrekker tørre områder fremfor tropisk regnskog.
Kost
Planteetere – spiser ~63 kg (140 lbs) mat/dag. Blader og løv fra evgrønn og løvfellende trer. Når toppen grenene andre gressdyr ikke når. Noen trer har store torner – løses med lang, smidig tunge.
Livssyklus
Ingen fast parningssesong – unger fødes året rundt. Drøytighet: 15 mnd. Unger fødes allerede ~1,8 m (6 ft) høye. I natur: ~15 år, lengre i fangenskap.
Rovdyr
Sunn voksen giraff har lite å frykte unntatt løve (Afrikas topp-rovdyr), som deler stor del av utbredelsen. Løver truer unge, syke, skadede – og i sultperioder kan de felle sunn voksen giraff.
Status: IUCN: «Vulnerable» (sårbar) – bestandsnedgang pga. habitattap, jakt, menneske-dyr-konflikt.