Gåstokkinsekter har eksistert i millioner av år og er vanlige i fossilstaten. De finnes i tropiske og tempererte klima over hele jorden. Noen arter holdes som kjæledyr og brukes i klasseromsforsøk – de er lett å pleie og fredelige. De fleste er planteetere, så rømte dyr kan bli skadedyr i vill tilstand.
Biologi og klassifisering
De tilhører ordnen Phasmatodea (phasmider). Kroppen mimikrerer grener og kvister. De finnes hovedsakelig i tropene/subtropene, men noen arter har tilpasset seg kildere klima. Det finnes 2 500–3 000 arter; den største er Phobaeticus kirbyi (13 tommer) fra Borneo.
Partenogenese: Hunner kan reproducere seg uten paring. Mange populasjoner har svært få hanner. De spiser vegetasjon. Noen arter forsvarer seg med giftige væsker eller skarpe pigger på beina.
Naturlig historie
Fossiler viser at gåstokkinsekter har evoluert, mistet og re-evoluert vinger – en veldig uvanlig utvikling. I dag finnes de i Nord/Sør-Amerika, Europa, Asia, Africa og Australia. De introduceres ofte som kjæledyr andre steder, og overlever i lignende klima.
Den indiske gåstokken – populært kjæledyr
Opprinnelig fra skogområder i sør India. Holdes i liten beholder, spiser vanlig salat. De flyr ikke, går sakte – lett å håndtere for elever (sakte). Tilgjengelig i dyrbutikker (hvor lovlig). Advarsel: I tempererte/varme regioner kan de rømme og bli skadedyr. Sjekk lover – i Nord-Amerika er det ulovlig uten tillatelse.
Uønskede skadedyr
Fordi de reproduserer uten paring, utgjør de risiko i miljøer de klarer å overleve i. Populære i Nord-Europa (der de ikke overvintrer ute). Rømte dyr har blitt plage i bl.a. San Diego, California – spiser hageplanter, trær, løvverk.
Advarsel
Hold av importert gåstokk krever tillatelse i hele Nord-Amerika og mange andre steder. Innbredde arter bør håndteres forsiktig – mange har giftige væsker eller skarpe pigger som kan skade mennesker og dyr.