Det finnes mange reptilarter, og hver art er ofte svært forskjellig fra neste. De deler noen trekk (som hud), men hver art er unik. Reptiler finnes verden over i vill tilstand, og mange holdes som kjæledyr.
Krokodiller (Crocodilia)
Største levende reptiler. Forfedre 240+ millioner år. 23 arter, 17 truet. Lange kjever, strømlinjeformet kropp/hale, panser. Eksperter mener krokodillen er så vel tilpasset akvatisk liv/rovatferd at utseendet ikke har endret seg på 100 millioner år. Spiser alt som passer i munn: gris, fugler, reptiler, skilpadder, wallabies, til og med andre krokodiller.
Alligatorer (også Crocodilia)
Ofte forvekslet med krokodiller, men forskjellige. Alligator: tynt, rundet nesetann, tenner nesten usynlige når munn lukket (vs. krokodillens lange, spisse snut). Ligner stor øgle – 2,7–4,6 m (9–15 ft), opptil 450 kg (1000 lbs). Ben under huden = panser. Ferskvann: elver, innsjøer, sumper, myrer. Rovdyr: fugler, reptiler, skilpadder, slanger, alt som krysser veien.
Grønn iguana
Trives i tropiske regnskoger, lave høyder med ferskvann (elver/strømmer). Voksne: 1,2–1,8 m (4–6 ft), hale = ~halvparten. Farge: lys grenn til brungrenn. Grov hud med skjeller langs rygg. Altetende: blader/frukt (hovedkost), men også egg, insekter, smådyr.
Boa constrictor
Fra Squamata-orden. 50 cm (ung) – 4 m (voksen, 13 ft). Mange habitater: ørken, tropisk skog, marker, havnivå til moderate høyder. Område: Nord-Mexiko til Argentina. Kjøtteter: øgler, fugler, opossum, flaggermus, rotter, ekorn. Varmefølsomme skjeller på hodet finner bytte lett. I fangenskap: kyllingunger, rotter, mus.
Reptilers betydning for økosystemet
De som spiser smådyr holder balanse. Planteetere kontrollerer vekst. Noen tjener som mat til andre. Uten reptiler ville økosystemer lide alvorlig – mange arter er beskyttet (ikke jakt/fangst/salg).