Insekter er blant de mest rikelige organismer på planeten – langt flerre enn mennesker i alle jordens hjørner. Deres mengde matkes kun av deres mangfold – alle former og størrelser. Noen graver, noen svømmer, andre flyr. Flyvning er en av de mest nyttige evnene, og antallet insekter som klarer det er stor.
Grunnleggende om insekflyvning
Insekter er unike blant ryggdyrløse: de eneste som har utviklet flyvning. Metoder varierer per type, og evnene overgår langt det moderne teknologi har klarert å replisere. Faktisk er vår forståelse av insekflyvning fortsatt svært ufullstendig. Mange typer flyvende insekter, med egne unike anatomi/metoder.
Libeller (Odonata)
Store øyne, lange pinne-lignende kroper, to par store, transparente vinger. Nær vann (innsjøer, damper, myrer). Rovfyndige – spiser mygg. Unn (nymfer) er akvatiske – forklarer hyppighet nær vann. Voksne farløse, men nymfer kan bide smertefullt – rens umiddelbart for å unngå infeksjon.
Gresshoppere og langhals (Orthoptera)
Vanlige, planteetende, ~20 000 arter. Langhals er egentlig korthornet gresshoppere som svermer i masse. Sveimer kan inneholde milliarder – stripper marker (folklore/film).
Mantider og kakerlakker (Dictyoptera)
~6 000 arter. 3 kjennetegn: (1) Korte oviposittorer (eggleggingsorganer), (2) Lær-lignende vinger som blender med kroppen, (3) Kjeve for tygging. Mange flyr, men foretrekker markliv. Inkluderer kakerlakker, mantider, termitter. Verden over, blant mest vanlige flyvende insekter.
Måsommerfugler og dagsommerfugler (Lepidoptera)
Over 100 000 arter – nest største orden. Ønsket for fargerike vinger (overlappende skjeller). Har organ kalt ocellus (enkelt øye) på toppen av sammensatte øyne – enkel linse, presist bildeavforming i hjernen.
Biller og lysbiller (Coleoptera)
Største orden flyvende insekter. Kjennetegn: forvinger forherdet (elytra) – tykkere enn membranvinger, tar opp mest kropp. Ekstremt varierte habitat: mark, trær, vann. Derfor ofte altetende: insekter, planter, dode/henvendende dyr.