Geparden – verdens raskeste landdyr
Geparden (Acinonyx jubatus) er verdens raskeste landdyr og en av de større kattedyrene. Den er hjemmehørende i Afrika og deler av Midtøsten. Geparden kan nå toppfart på 110–120 km/t (70–75 mph) og akselerere fra 0 til 100 km/t på bare tre sekunder. Den er et rovpattedyr som bruker sin hastighet for å fange byttedyr.
Art og vitenskapelig klassifisering
Gepardens vitenskapelige navn er Acinonyx jubatus. Det er den eneste nålevende arten i slekten Acinonyx. Geparder utviklet seg fra forfedre som leva i miocen-perioden, for 26 til 7,5 millioner år siden. Navnet Acinonyx betyr «ingen bevegelse klo» på oldgresk, mens jubatus betyr «manet» på latin, og refererer til manen unge geparder har.
Familie
Geparder er varmeblodede virveldyr og pattedyr i kattefamilien. De regnes som «store katter», men i motsetning til løver og leoparder kan geparder sprette mens de innander, men de kan ikke rype. Av alle store katter er den sårbare geparden den som minst tilpasser seg nye miljøer.
Underarter
Gepard-arten er delt i fem underarter, hvorav fire kommer fra Afrika og én fra Midtøsten:
- Asiatisk gepard (Acinonyx jubatus venaticus) – Midtøsten
- Nordvestafrikansk gepard (Acinonyx jubatus hecki) – nordvest og vest Afrika
- Acinonyx jubatus raineyii – Øst-Afrika
- Acinonyx jubatus jubatus – Sørafrika
- Acinonyx jubatus soemmeringii – Mellom-Afrika
Tilleggsfakta om geparder
- Geparder har vært brukt til jakt av mennesker siden 3000 f.Kr. og har ingen naturlige fiender.
- De kan forveksles med leoparder av mennesker.
- De gir av seg lyder som knurring, syssing eller snarling, ikke ryping.
- Voksne geparder vokser til en høydde på 70–76 cm (2,3–2,5 fot) og veier 34–68 kg (75–150 lbs).
- Hanner lever i små grupper, mens hanner tradisjonelt lever ensomme.