Vokale kall
Havørner bruker en rekke vokaliseringer for å holde kontakten og uttrykke intensjoner. Et høyt piende kall hjelper partner og foreldre med å holde oversikt over hverandre. Det skarpe «kek-kek-kek»-kallet signaliserer aggressivitet eller alarm, mens det lave «chuck»-kallet ofte høres når fuglen sitter eller sover. Under parring og territorielle strider utsender ørnene et høyt, penetrerende skrik.
Kroppsspråk
Fysiske holdninger bærer også betydning. Å sprede vingene bredt er et aggressivt eller territoriales visning for å se større ut. Å vifte halen kan signalisere underkastelse eller besänftigelse. Hodepumping følger parningskall, og gentagde nebbklapp fungerer som advarsel til inntrengere.
Visuelle visninger og duetter
Sirkelende flyvninger, ofte i kombinasjon med vokaliseringer, kommuniserer territorielt eierskap eller parningsinteresse. I hekkesesongen kan par utføre vokale duetter – komplekse kallsekvenser som troes å styrke parbindingen og koordinere hekkeoppgaver.
Gjennom en blanding av kall, kroppsholdning og flyvemønster formidler havørner budskap om territorium, parning, fare og sosial kontakt.