Magnetisk kompass:Fugler har et indre kompass som lar dem føle jordens magnetfelt. De bruker denne magnetiske sansen for å bestemme retningen for reiser og holde seg på sporet under de lange flyvningene.
Sol- og stjernen navigasjon:Fugler bruker også himmelske signaler, for eksempel solenes og stjernene, for å navigere. De kan kompensere for rotasjonen av jorden og justere kursen deretter.
Landemerker og visuelle signaler:Fugler er også avhengige av visuelle landemerker, for eksempel kystlinjer, fjell og elver, for å lede deres migrasjon. De har utmerket visjon og kan oppdage disse landemerkene fra store avstander.
Luktesans:Noen fuglearter kan også bruke luktesansen sin til å navigere. De kan oppdage visse lukt assosiert med trekkveiene sine og bruke disse signalene for å hjelpe dem med å holde seg på sporet.
Arvede ruter:Migrasjonsruter blir ofte overført fra generasjon til generasjon gjennom genetisk arv. Unge fugler lærer trekkveiene ved å følge eldre, mer erfarne fugler.
Det er viktig å merke seg at fuglemigrasjon er en kompleks atferd som involverer flere faktorer og tilpasninger, og forskere fortsatt forsker på og studerer de forskjellige mekanismene som fugler bruker under langdistanseflyene.