Postduens interne kompass og klokke
Postduer, også kjent som hjemmeflyvende duer, har i århundrer vært brukt som budbærere – mest kjent fra første verdenskrig. Disse fuglene er utstyrt med en utrolig sensorisk oppfatning som gir dem evne til å navigere og en medfødt tidssans. De har et vakkert minne for sine boler (hjemmebaser) og kan flyre lange strekninger i svært kort tid.
Solens stilling og jordens magnetfelt
Postduer disponerer en intern klokke og en slags intern kompass. De orienterer seg etter solens stilling på himlen for å måle tid, noe som holder dem på rett kurs under lange flyturer. Deres indre kompass bygger på jordens magnetfelter, akkurat som hos vanlige trekkfugler.
Visuell orientering ved landemerker
Postduer bruker sin evne til visuell orientering for å vite hvor de befinner seg og hvor de skal hen. De kan lære og huske landskaper i nærheten av bolen og andre kjente destinasjoner.
Budbærere i krig
Postduer er berømte for å kunne flytte meldinger over store avstander. De tjente denne tjenesten under første verdenskrig for både britiske og amerikanske styrker. Siden radio ennå ikke var oppfunnet, og det var umulig å legge telefonledninger i visse terrenger, brukte befalere fuglene til å kommunisere mellom ulike stridsposisjoner. Hver due fikk en melding plassert i en liten kapsel bundet rundt benet. Fiender som oppdaget fugler med meldinger forsøkte umiddelbart å skyte dem ned før de nådde frem. Postduer ble brukt i senere kriger av mange land.
Andre fascinerende fakta
Postduer har et utmerket syn og kan fly flyre ekstremt lange avstander med hastigheter opptil 80 km/t (ca. 50 mph). De har vist å klare opptil 1 600 km (1 000 miles) på to dager. Dersom synet til duene – som kan se ultraviolett lys – blir begrenset på en eller annen måte, vender de seg til lukt sansen for å finne veien. Likevel er lukt sansen ikke like effektiv som synet.