I dette eksemplet, la oss anta at hovedforbrukeren er en sebra. Sebraer lever av gress og annet plantemateriale, og henter energi fra plantene de spiser. Mens sebraene spiser, overfører de noe av energien som er lagret i plantene til deres egen kropp.
Løver, sekundære forbrukere, forgriper seg på sebraer og andre planteetere. Når en løve jakter og lykkes med å fange en sebra, fortærer den sebraens kjøtt. Gjennom denne prosessen føres energien som er lagret i sebraens kropp videre til løven.
Når løven fordøyer sebraens kjøtt, trekker den ut næringsstoffer og omdanner dem til energi som gir energi til kroppens aktiviteter, som jakt, løping og opprettholdelse av kroppstemperatur. Løven kan også lagre noe av energien som fett for fremtidig bruk.
Nedbrytere, som bakterier og sopp, spiller også en avgjørende rolle i denne energistrømmen. Etter at løven har spist sebraen og etterlater seg restene, bryter disse nedbryterne ned det resterende organiske materialet, og frigjør den gjenværende energien tilbake til miljøet. Denne energien kan deretter utnyttes av planter, og starte syklusen på nytt.
Det er viktig å merke seg at på hvert trinn i næringskjeden går noe energi tapt som varme. Dette tapet skyldes at ingen organisme er 100 % effektiv til å konvertere all energien den bruker til sin egen biomasse. Derfor avtar energien som er tilgjengelig på hvert nivå når vi beveger oss oppover i næringskjeden, noe som resulterer i en pyramideformet energistruktur.