Biologiske årsaker:
* Mangel på mors instinkt: Noen dyr mangler kanskje den iboende drivkraften til å ta vare på ungene sine. Dette kan skyldes genetiske faktorer eller hormonelle ubalanser.
* Helseproblemer: Moren kan være syk, skadet eller stresset, noe som gjør det vanskelig for henne å ta vare på avkommet hennes.
* Medfødte defekter: Hvis en baby har en alvorlig fødselsdefekt, kan moren instinktivt avvise den for å bevare sin egen energi og ressurser.
* overbefolkning: Hvis et kull er for stort, kan en mor ikke være i stand til å ta vare på alle babyene hennes og kan avvise noen.
* uvanlig eller stressende miljø: Hvis miljøet er ukjent eller stressende, kan en mor føle seg overveldet og ikke i stand til å ta vare på sine unge.
atferdsmessige årsaker:
* Mangel på erfaring: Førstegangsmødre kan være mindre erfarne med å ta vare på ungene sine og kan gjøre feil eller feildømme deres behov.
* frykt eller angst: Hvis en mor er redd eller engstelig, kan hun instinktivt avvise babyene sine som en beskyttende mekanisme.
* Tidligere negative erfaringer: Hvis en mor tidligere har mistet et kull eller opplevd vanskeligheter med å ta vare på ungene sine, kan det være mer sannsynlig at hun avviser sitt neste kull.
* Mangel på passende hekkematerialer: Uten skikkelig materialer kan en mor føle seg ute av stand til å gi et trygt og behagelig rom for babyene sine.
* forstyrrelse av mennesker: Hyppig håndtering eller forstyrrelse av en mor og hennes unge kan føre til stress og avvisning.
Viktig merknad: Det er viktig å forstå at dyreatferd er sammensatt, og det er ikke alltid en eneste, klar forklaring på avvisning. Videre kan menneskelige inngrep i dyremiljøer noen ganger utilsiktet føre til avvisningsatferd.
Hvis du er vitne til et dyr som avviser dets unge, er det viktig å kontakte en rehabilitator eller veterinær for dyreliv for råd. De kan vurdere situasjonen og gi den beste handlingsforløpet, enten det er å gripe inn eller observere på avstand.