1. Invertebrater :Virvelløse dyr er dyr som mangler ryggrad, og de utgjør det store flertallet av alle dyrearter. Mange virvelløse dyr, som insekter, bløtdyr og krepsdyr, har harde skjell eller eksoskjeletter som bidrar til å beskytte dem mot forfall. Dette gjør dem mer sannsynlig å bli bevart som fossiler enn myke dyr.
2. Vertebrater med harde strukturer :Virveldyr er dyr som har en ryggrad, og de inkluderer fisk, amfibier, krypdyr, fugler og pattedyr. Virveldyr med harde strukturer, som bein, tenner og skjell, er mer sannsynlig å bli bevart som fossiler enn virveldyr med myke kropper.
3. Dyr som levde i miljøer som fremmer bevaring :Enkelte miljøer bidrar mer til bevaring av fossiler enn andre. For eksempel er det mer sannsynlig at dyr som levde i marine miljøer blir bevart enn dyr som levde på land. Dette er fordi marine miljøer inneholder en høyere konsentrasjon av mineraler som kan bidra til å bevare organisk materiale.
4. Dyr som døde i plutselige hendelser :Dyr som døde i plutselige hendelser, som vulkanutbrudd eller flom, er mer sannsynlig å bli bevart som fossiler enn dyr som døde gradvis av sykdom eller alderdom. Dette er fordi plutselige hendelser raskt kan begrave dyr og hindre dem i å bli renset eller dekomponert.
5. Dyr som levde i visse geologiske tidsperioder :Sannsynligheten for at et dyr blir bevart som fossil avhenger også av den geologiske tidsperioden det levde i. For eksempel er det større sannsynlighet for at dyr som levde i karbonperioden (for ca. 300-360 millioner år siden) blir bevart som fossiler enn dyr som levde under kritt-perioden (for ca. 66-100 millioner år siden). Dette er fordi karbonperioden var en tid med utbredt kulldannelse, som bidro til å bevare organisk materiale.