Under en istid flytter dyr mot ekvatoren som svar på endrede klimatiske forhold. Når polarregioner opplever ekstrem kulde og ekspanderende isbreer, tilbyr tempererte og subtropiske regioner mer gunstige livsbetingelser for overlevelse og reproduksjon.
1. Klimagradienter: Polene blir stadig kaldere, mens ekvatorregioner forblir relativt varmere.
2. Mattilgjengelighet: Ekstrem kulde reduserer mat i polarregioner; ekvatorregioner tilbyr mer rikelig og mangfoldig mat.
3. Reproduksjon og overlevelse: Varmere ekvatorregioner gir mer egnet miljø for paring og oppdrætning av unge.
4. Tilpasninger: Noen dyr har tilpasninger for kalt vær, men disse kan være utilstrekkelige under alvorlige istider.
5. Populasjonsdynamikk: Vandring kan føre til populasjonsforskyvninger, utbredelsesutvidelser, eller nedgang og utryddelse på grunn av konkurranse eller ugunstige forhold.
Spesifikke vandringmønstre varierer etter art, økologiske behov og istidens alvorlighetsgrad.