- Miljøpåvirkning: Storfedrift krever store mengder land, noe som bidrar til avskoging og tap av habitat. Feil forvaltning kan føre til jorderosjon, vannforurensning og redusert biologisk mangfold. Storfe produserer også betydelige mengder metan, en kraftig drivhusgass.
- Helseproblemer: Konsentrerte dyrefôringsoperasjoner (CAFOs) kan føre til overforbruk av antibiotika, noe som kan bidra til fremveksten av antibiotikaresistente bakterier. Problemer med håndtering av husdyravfall kan også påvirke luftkvalitet og vannressurser, og utgjøre en risiko for menneskers helse.
- Vannbruk: Storfehold er en vannkrevende aktivitet. En enkelt ku kan konsumere flere liter vann daglig. I regioner der det er lite vann, kan storfedrift konkurrere med andre vannbrukere, som landbruk og husholdningsbehov.
- Konkurranse med dyreliv: Storfehold forekommer ofte i områder som en gang var naturlige habitater for dyreliv. Konkurranse om beiteressursene kan føre til konflikter mellom storfe og innfødte dyr, og redusere biologisk mangfold.
- Økonomiske bekymringer: Storfehold kan være kapitalkrevende, og krever betydelige investeringer i land, utstyr og infrastruktur. Prissvingninger og markedsforhold kan også påvirke lønnsomheten til storfedriften, noe som gjør den sårbar for økonomisk usikkerhet.
- Dyrevern: Storskala storfedrift kan føre til dyrevelferdsproblemer, som overbefolkning, mangel på riktig veterinærbehandling og intensiv innesperring. Dyrerettighetsbekymringer og offentlig gransking kan skade industriens omdømme.
For å møte disse ulempene fokuserer bærekraftig gårdsdrift på å minimere miljøpåvirkninger, fremme dyrevelferd og sikre den økonomiske levedyktigheten til storfedrift. Disse inkluderer rotasjonsbeite, bedre avfallshåndtering, bruk av fornybare energikilder, implementering av bevaringstiltak og prioritering av human dyrehåndteringspraksis.