* Søker ly: Dyr kan søke ly i huler, huler, reir eller andre skjermede områder for å beskytte seg mot kulden.
* Reduserende aktivitet: Dyr kan redusere sine generelle aktivitetsnivåer for å spare energi og kroppsvarme.
* dvalemodus: Noen dyr, som bjørner, malte ekorn og flaggermus, går inn i en tilstand av dyp søvn eller torpor som kalles dvalemodus i løpet av de kaldeste månedene. Under dvalemodus synker kroppstemperaturen deres betydelig, stoffskiftet bremser, og de er avhengige av lagrede fettreserver for energi.
* Migrasjon: Noen dyr, som fugler og visse fiskearter, vandrer til varmere klima i vinterhalvåret for å unnslippe kulden.
2. Fysiologiske tilpasninger:
* økt pels eller hårvekst: Dyr kan vokse tykkere pels eller hårfrakker om vinteren for å gi isolasjon og beholde kroppsvarmen.
* økt fettlagring: Dyr kan øke fettreservene om høsten for å gi isolasjons- og energibutikker for vinteren.
* Endringer i blodstrøm: Noen dyr, som arktiske rever, har tilpasninger som lar dem omdirigere blodstrømmen til ekstremitetene for å forhindre frostskader.
* Kaldindusert termogenese: Noen dyr kan generere varme gjennom ikke-skjelvende termogenese, som involverer ufrivillige muskelsammentrekninger som produserer varme.
3. Biokjemiske tilpasninger:
* Endringer i enzymaktivitet: Noen dyr har enzymer som fungerer optimalt ved lavere temperaturer, slik at de kan opprettholde metabolsk aktivitet i kulden.
* Produksjon av frostvæskeproteiner: Noen dyr, for eksempel visse fisker og insekter, produserer frostvæskeproteiner som forhindrer at iskrystaller dannes i kroppsvæskene, noe som hjelper dem å overleve i frysetemperaturer.
Disse tilpasningene hjelper dyr med å overleve og trives i miljøer med kalde temperaturer.