1. snegler og snegler (gastropods):
- Mange arter av land snegler og snegler har mannlige reproduktive strukturer kalt peniser, som de setter inn i kvinnens reproduktive system for å levere sæd under parring.
- Etter parring øver noen arter sædlagring i den kvinnelige reproduktive kanalen, slik at befruktning kan oppstå når forholdene er gunstige for eggutvikling.
2. virvelløse dyr:insekter, edderkopper, skorpioner:
- Blant insekter, edderkopper og skorpioner er indre befruktning vanlig. Mannlige edderkopper setter sæd i spesialiserte strukturer på pedipalpsene sine, som de deretter setter inn i kvinnens reproduktive åpning under parring.
- I skorpioner bruker hannen spesialiserte vedheng kalt "gonopoder" for å overføre sæd til hunnen under parring, og sikrer intern befruktning.
3. reptiler:slanger, øgler, krokodilianere:
- De fleste krypdyr, inkludert slanger, øgler og krokodilianere, viser intern befruktning. Mannlige slanger har hemipenes, som er sammenkoblede erektile organer som brukes til å levere sæd til hunnens cloaca under parring.
- Øgler og krokodilianere har også spesialiserte reproduktive strukturer for intern befruktning.
4. amfibier:frosker og salamandere:
- Frosker og andre amfibier er avhengige av intern befruktning. Mannlige frosker har spesialiserte tommelfingerputer kalt "Nuptial Pads" som hjelper til med å forstå hunnen under Aplexus, parringsposisjonen som hannen frigjør sæd over de eksternt leggte eggene, slik at indre befruktning kan finne sted.
5. pattedyr:
- Pattedyr er kjent for sine interne befruktningsmetoder. Under reproduksjon har hannpattedyr et intromittent organ som kalles penis, som settes inn i hunns reproduktive kanal, noe som tillater overføring av sæd til hunnens kropp for intern befruktning.
- Pattedyr viser ofte kompleks reproduktiv atferd og fysiologiske tilpasninger for å støtte embryoutvikling i kvinnens kropp eller ytre poser, avhengig av arten.
Disse eksemplene viser at forskjellige landdyr har utviklet tilpasning for intern befruktning, slik at de kan reprodusere seg på land, vekk fra vannmiljøer. Disse tilpasningene sikrer at sædcellene blir levert direkte inn i kvinnens reproduktive kanal, noe som øker sjansene for befruktning og letter embryoutvikling i hunnen eller det ytre miljøet, som for noen krypdyr og amfibier.