Overlevelse i et hardt ørkenmiljø
Kenguruer har utviklet en rekke fysiske og atferdsmessige tilpasninger som lar dem tåle de ekstreme forholdene i Simpson-ørkenen.
Vannbesparelse
Kenguruer har spesielt tilpassete noster som lar dem puste mens de holder munn lukket, noe som reduserer vannap. De kan også resirkulere vann produsert under cellulær respirasjon, og utnytte hver eneste dråpe.
Ernæring og saltopptak
Deres fordøyelsessystemer trekker ut vann fra lavkvalitets beite og absorberer næringsstoffer fra ørkenvegetasjon, som ofte er lav på essensielle mineraler.
Temperaturregulering
Kenguruer søker skygge i huler, ganger, eller vegetasjon under ekstrem varme. Deres store ører hjelper til å avgi varme gjennom konveksjon, spesielt mot kjølere overflater som stein. Tykk, grov pels isolerer dem også mot høye temperaturer.
Utholdenhet og kost
Bygget for hopping, kan kenguruer dække store distanser i søk etter mat og vann mens de sparer energi. De er planteetere som spiser ørkengress, blader, og sukulenter.
Atferdsmønstre
Kenguruer er mest aktive om natten eller de kühlere tidlige morgen- og sene ettermiddagstimer. De reduserer aktivitet og søker skjul under de varmeste delene av dagen.