Visuell kommunikasjon:
* skjermer: Dyr kan bruke forseggjorte bevegelser, holdninger eller farger for å signalisere intensjonene deres. For eksempel er en påfugl som sprer halefjærene en skjerm ment å tiltrekke kamerater.
* ansiktsuttrykk: En hund som spiser tennene er et visuelt signal om aggresjon, mens en sjimpansees avslappede ansikt indikerer vennlighet.
* Kroppsspråk: En katt som er buet rygg og flate ører indikerer frykt, mens en hundes surrende hale kan indikere lykke.
Auditiv kommunikasjon:
* samtaler: Dyr bruker en rekke vokaliseringer, fra fuglesanger til hvalsamtaler, for å kommunisere med hverandre. Disse samtalene kan brukes til å advare, parring eller bare holde kontakt.
* sanger: Noen arter, som fugler, bruker komplekse sanger for kommunikasjon. Disse sangene kan brukes til å tiltrekke kamerater, forsvare territorier eller kommunisere med andre medlemmer av deres art.
* knurr, bjeffer, suser: Disse lydene brukes ofte til å signalisere aggresjon eller trussel.
Kjemisk kommunikasjon:
* feromoner: Disse kjemiske signalene frigjøres av dyr og kan oppdages av andre dyr av samme art. De kan brukes til parring, markering av territorium eller advarsel om fare.
* duftmerking: Dyr kan tisse eller defecate på bestemte steder for å markere sitt territorium.
taktil kommunikasjon:
* Grooming: Dette er en vanlig måte for dyr å binde og opprettholde sosiale forhold.
* Berøring: Dyr kan berøre hverandre på forskjellige måter, for eksempel nudging, slikking eller gni, for å kommunisere kjærlighet, lekenhet eller andre følelser.
Annet:
* Mimicry: Noen dyr etterligner lydene eller atferden til andre arter for å forvirre eller lure dem.
* Alarmsignaler: Dyr kan bruke spesifikke lyder eller bevegelser for å varsle andre om fare.
Den spesifikke handlingen et dyr bruker vil avhenge av arten, konteksten og budskapet som blir kommunisert. Det er viktig å merke seg at dyrekommunikasjon ofte er sammensatt og nyansert, og vi lærer fortsatt mye om hvordan de kommuniserer med hverandre.