Bosettere anså nesten hver del av bisonen som verdifull. Kjøttet ga mat, skinnene ble brukt til klær og bolig, bein og sener ble verktøy og reip, og pels ga isolasjon. Fett, tunge, og klør hadde også praktisk bruk.
Denne allsidigheten gjorde bisonen til en unerstattelig ressurs under vestoverutvidelsen.