Den Tyske Schäferhunden, bredt kjent for sin mot, lojalitet og evne til å bli trent, er en av de mest velkjente raser anerkjent av American Kennel Club. Moderne Tyske Schäferhunder stammer fra tidlige hyrde- og gårdshunder i Tyskland. Populariteten av Den Tyske Schäferhunden spredte seg raskt fra ca. 1914 og utover til mange deler av verden, inkludert Amerika. Selv om den Amerikanske og Tysk-oppdrettede Schäfer er like, finnes det fysiske og temperamentmessige forskjeller mellom de to linjene.
Fysiske forskjeller
Den mest åpenbare forskjellen mellom den Tysk-oppdrettede Schäfer og den Amerikanske gjelder hundens stilling. Mens Tyske Schäferhunder av Tyske linjer har en rett rygg, har den Amerikanske Tyske Schäferhundens rygg en nedovergående helling og skarpt vinklede hofteledd. Disse trekkene gjør at den Amerikanske hunden ser lenger ut og tillater den «flytende gang» som ofte prises i den Amerikanske utstillingsring. De skiller seg også i farge og størrelse, med Tysk-oppdrettede Schäferhunder som har en tendens til å være større og mørkere enn Amerikanske linjer.
Temperamentsforskjeller
Summa summarum har både Amerikanske og Tysk-oppdrettede Schäferhunder godt temperament, og avhengig av deres lydighetstrening, kan de være gode familiehunde. De Tysk-oppdrettede Schäferhundene, oppdrettet mer som arbeidshunder, kan virke mindre sosiale og er noen ganger varsomme overfor fremmede. Dens Amerikanske motstykke er oftere brukt som utstillingshunder.
Raseregistrering
For at en Tysk Schäferhund skal registreres i Tyskland, må den bestå spesifikke rasekriterier definert av en styremann. Disse evalueringene inkluderer hyrde- og utholdenhetsprestasjon, samt fysiske strukturvurderinger. I Amerika krever American Kennel Club-registeret bare at hundens foreldre er registrert hos AKC.