Tidlig Forskning
Idéen om kloning av dyr går tilbake til 1800-tallet. I 1885 klonet Hans Driesch en sjøurvin ved å skille to celler fra en tidlig embryo, og viste at et nytt individ kunne utvikle seg fra en enkelt celle. I 1902 foreslo Walter Sutton og Theodor Boveri kromosomteorien om arvelighet, som ga et teoretisk grunnlag for kloning.
Sauen Dolly
I 1996 klonet Ian Wilmut og hans team Dolly, en hunnsau, ved hjelp av somatisk cellekjernetransfer (SCNT). Denne teknikken overfører kjernen fra en somatisk celle til en enkjerneggcelle, som deretter plantes inn i en leiemor. Dollys fødsel var et stor gennembrudd, men kloning forblir kompleks og ineffektiv.
Menneskelig Kloning
Menneskelig kloning er etisk omstridt. Noen støtter det for forskning, mens andre anser det som moralt feil. De fleste land, inkludert USA, har i dag et moratorium på menneskelig kloning.
Forskningsapplikasjoner
Kloning brukes til å studere genetiske sykdommer, teste legemidler, utvikle behandlinger og skape genetisk modifiserte dyr for forskning. De potensielle fordelene er store, men etiske bekymringer må tas hensyn til.