1. Blademargin: Mange planteetere lever fortrinnsvis på kantene (marginene) av bladene, hvor vevet ofte er tynnere og mer ømt, noe som gjør det lettere å tygge og fordøye.
2. Unge blader: Planteetere retter seg ofte mot yngre blader fordi de vanligvis er mykere, mer næringsrike og inneholder høyere nivåer av fuktighet og næringsstoffer sammenlignet med eldre blader.
3. Løvtips: Noen planteetere kan fokusere på å konsumere bladspissene, som kan være spesielt saftige og inneholde høyere konsentrasjoner av næringsstoffer.
4. Unngå årer: Planteetere unngår ofte å konsumere bladårene, som er rike på seigt, fibrøst materiale (lignin) og kan være vanskelig å fordøye.
5. Selektiv unngåelse: Enkelte planteetere kan selektivt unngå å konsumere spesifikke deler av blader, for eksempel bunnen av bladet nær bladstilken, hvor konsentrasjonen av sekundære metabolitter (kjemiske forbindelser som kan avskrekke fôring) kan være høyere.
6. Næringsinnhold: Næringsinnholdet i ulike bladdeler kan påvirke fôringspreferansene til planteetere. Noen planteetere kan målrette mot spesifikke bladdeler basert på deres protein-, karbohydrat- eller mineralinnhold.
7. Planteforsvarsmekanismer: Tilstedeværelsen av kjemiske forsvar eller trikomer (små, hårlignende strukturer) på visse bladdeler kan motvirke planteetere fra å spise på disse områdene.
Det er viktig å merke seg at fôringspreferanser for planteetere kan påvirkes av ulike faktorer, inkludert tilgjengeligheten og kvaliteten på andre matressurser, konkurranse med andre planteetere og plantens forsvarsmekanismer. Nivået av selektivitet kan også variere avhengig av de spesifikke interaksjonene mellom planteetere og planter innenfor ulike økologiske kontekster.