Planteetere som spiser blader, spiser generelt spesifikke deler av bladene heller enn hele bladet. Selv om graden av selektivitet kan variere mellom ulike planteeterarter og de tilgjengelige planteartene, er her noen vanlige mønstre:
- Bladkant: Mange planteetere foretrekker å spise kanter (marginer) av blader, der vevet ofte er tynnere og mer mørt, noe som gjør det enklere å tygge og fordøye.
- Unge blader: Planteetere retter seg ofte mot yngre blader fordi de typisk er mykere, mer næringsrike, og inneholder høyere nivåer av fuktighet og næringsstoffer sammenlignet med eldre blader.
- Bladspisser: Noen planteetere kan fokusere på å spise bladspissene, som kan være spesielt saftige og inneholde høyere konsentrasjoner av næringsstoffer.
- Unngå å spise årer: Planteetere unngår ofte å spise bladårene, som er rike på tøft, fibrost materiale (lignin) og kan være vanskelig å fordøye.
- Selektiv unngåelse: Visse planteetere kan selektivt unngå å spise bestemte deler av blader, som bladbasen nær stilken, der konsentrasjonen av sekundære metabolitter kan være høyere.
- Næringsinnhold: Næringsinnholdet i ulike bladdeler kan påvirke planteeternes fôrpreferanser.
- Planteforsvarsmekanismer: Tilstedeværelsen av kjemiske forsvar eller trikomer på visse bladdeler kan skremme planteetere fra å spise på disse områdene.
Det er viktig å merke seg at planteeters fôrpreferanser kan påvirkes av ulike faktorer, inkludert tilgjengelighet og kvalitet på andre fôressurser, konkurranse med andre planteetere, og plantens forsvarmekanismer. Grad av selektivitet kan også variere avhengig av de spesifikke planteeter-plante interaksjonene i ulike økologiske kontekster.