1. Keen luktesans:
Isbjørn har en ekstraordinær luktesans, slik at de kan oppdage byttedyr fra bemerkelsesverdige avstander. Denne evnen blir spesielt nyttig når du oppdager seler under tykke lag med snø eller is. De kan snuse ut pustehull skapt av selene for å finne sitt skjulte byttedyr.
2. Pasientforfølgelse og venter:
Isbjørn bruker ofte stealth og tålmodighet som jakttaktikker. De er kjent for å ligge i vente i nærheten av tetningshull i timevis, og observerer og venter på det rette øyeblikket å angripe.
3. Sniker og bakhold:
De beveger seg sakte og rolig med en lav jakt på huken for å komme så nær byttet som mulig før de plutselig lager bakhold. Den hvite pelsen deres gjør dem godt kamufuert midt i snødekte landskap.
4. Aktiv jakt og jakt:
I tilfeller der de kan identifisere utsatte seler som soler seg på isflytter eller hviler på bredder, kan isbjørn aktivt jage byttet sitt og prøve å fange dem gjennom raske sprints. Deres hastighet på land kan nå opp til 35 kilometer i timen (22 mil i timen).
5. Jakt fra iskanter og sprekker:
Sel og hvalross bruker ofte naturlige sprekker eller hull i isen som pusteflekker. Isbjørn posisjonerer seg strategisk i nærheten av disse stedene og venter på muligheter til å overraske steinbruddet på veldig nært hold.
6. Scavenging for mat:
Noen ganger kan isbjørner vende seg til rensing, spesielt i ugunstige jaktperioder. De kan hente på marine pattedyrkropp som er igjen av rovdyr som andre isbjørn eller spekkhval.
Det er viktig å merke seg at mens isbjørn først og fremst er avhengige av havis for jakt og å finne mat, klimaendringer, noe som fører til redusert havisedekning, gir økende utfordringer på deres evne til å sikre mat effektivt. Dette utgjør alvorlige trusler mot isbjørnpopulasjoner og understreker presserende klimaendringer og beskytter delikate arktiske økosystemer.