Når drølar ein person?

Ein person kan drøle av fleire grunnar:

1. Spedbarnsalder: Babyar drølar ofte då spyttkjertlene utviklar seg og kontrollen over spytt er begrensa.
2. Medisinske tilstandar: Nevrologiske eller muskulære lidelser og munn- eller strupeproblem kan forringe spyttkontroll eller svelging.
3. Tannproblem: Feilstilte tenner, kjeveproblem eller tannregulering kan forstyrre normal spyttflyt.
4. Legemiddel: Sum antidepressiva, antipsykotika og sedativa aukar spyttproduksjon eller forringer svelging.
5. Sovnapné: Avslapping av strupemuskulatur under sovn kan føre til at spytt samlar seg og lekker ut.
6. Allergiske reaksjonar: Alvorlege reaksjonar som anafylaksi kan forårsaka struppesvelling og svelgingsvanske.
7. Graviditet: Hormonelle endringar kan øke spyttproduksjon.
8. Dehydrering: Munnen kan produsere ekstra spytt for å fukte vev.
9. Mundvaner: Langvarig tummelsuging eller suggebitbruk kan øke spytt.
10. Nevrologiske problem: Lidelser som Parkinsons sykje eller multippel sklerose kan påverka svelgemuskulatur.

Overdreven drøling hos voksne utan klar årsak bør undersøkast av lege.