1. Kamuflasje:
* Miljø: Ørret har utviklet seg til å smelte sammen med omgivelsene. Fargene og mønstrene på skalaene hjelper dem å gjemme seg for rovdyr og bakhold byttedyr.
* Vannklarhet: Ørret i klare, steinete strømmer har ofte mørkere farger og mønstre for å bryte opp silhuetten. I grumsete farvann kan de være lettere å blande seg med sedimentet.
* sesong: Noen ørretarter endrer farge sesongmessig, og blir mer levende i gytesesongen for å tiltrekke kamerater.
2. Genetikk:
* arter: Ulike ørretarter har forskjellige basefarger. For eksempel er regnbueørret generelt sølv med en regnbuestripe, mens brun ørret er brun med røde flekker.
* Genetikk: Innenfor en art har individuell ørret unike genetiske kombinasjoner som påvirker deres farge og mønster. Denne variasjonen kan være betydelig, selv i en enkelt befolkning.
3. Kosthold:
* pigmenter: Maten en ørret spiser kan påvirke fargen. Å spise reker eller krill kan for eksempel få en ørrets kjøtt til å virke mer oransje eller rosa.
* karotenoider: Enkelte karotenoider i kostholdet kan forbedre intensiteten av røde og gule pigmenter i en ørrets skala og kjøtt.
4. Alder og kjønn:
* modenhet: Som ørret modnes, kan fargen deres endre seg. Eldre fisk kan ha mer uttalte flekker og mønstre.
* sex: Noen ørretarter har tydelige fargeforskjeller mellom menn og kvinner. For eksempel er mannlig bekkørret lysere farget i hekkesesongen for å tiltrekke kamerater.
5. Vannforhold:
* Ph: PH i vannet kan påvirke fargen på ørret. For eksempel kan ørret i sure farvann ha mørkere farge.
* Vanntemperatur: Vanntemperatur kan også påvirke pigmentering, noe som fører til variasjoner i fargen i en befolkning.
Oppsummert er ørretfarging et komplekst samspill av genetikk, miljø, kosthold og andre faktorer som alle bidrar til mangfoldet og skjønnheten til disse fiskene.