1. Freshwater Life (anadromfase):
* Problem: Laks i ferskvann må forhindre at vann kommer inn i kroppene og mister salter.
* Løsning:
* nyrer: De produserer store mengder fortynnet urin, og eliminerer overflødig vann.
* gjeller: De absorberer aktivt salter fra vannet gjennom spesialiserte celler som kalles kloridceller.
* tarmer: De absorberer salter fra mat.
2. Saltvannsliv (katadromfase):
* Problem: Laks i saltvann må forhindre vanntap og unngå overdreven saltoppbygging.
* Løsning:
* nyrer: De produserer små mengder konsentrert urin for å spare vann.
* gjeller: De skiller aktivt overflødig salter gjennom kloridceller.
* tarmer: De minimerer saltabsorpsjon fra mat.
Fysiologiske tilpasninger:
* kloridceller: Disse spesialiserte cellene i gjellene spiller en avgjørende rolle i både absorberende og utskillende salter, avhengig av miljøet.
* Hormonell kontroll: Hormoner som kortisol og prolaktin regulerer aktiviteten til kloridceller og andre osmoregulatoriske mekanismer.
* atferdsmessige tilpasninger: Laks kan drikke mer vann i saltvann for å kompensere for vanntap og kan også unngå svært saltvannsområder.
Den anadrome migrasjonen:
Laksens evne til å veksle mellom ferskvann og saltvann er avgjørende for deres livssyklus. De er født i ferskvannsstrømmer, vandrer til havet for å mate og vokse, og vender deretter tilbake til ferskvann for å gyte. Denne migrasjonen innebærer et bemerkelsesverdig fysiologisk skifte i deres osmoregulatoriske mekanismer, slik at de kan overleve og trives i begge miljøer.
Totalt:
Laks har utviklet sofistikerte osmoregulatoriske mekanismer som lar dem opprettholde en konstant indre saltkonsentrasjon til tross for den svingende saltholdigheten i miljøet. Denne tilpasningen er viktig for deres overlevelse og reproduktiv suksess.