- Island: I likhet med Norge har Island en hvalfangsthistorie som går flere århundrer tilbake. Finnhval og mykehval er de viktigste artene som er jaget, med hvalkjøtt som en del av det islandske kostholdet og også eksporteres.
- Japan: Japan er anerkjent som en av de største forbrukerne av hvalkjøtt i moderne tid. Hvalfangstoperasjoner foregår i både kystfarvann og antarktisk hav, og retter seg mot flere arter inkludert mykehval, Seihval og pukkelhval. Hvalkjøtt forbrukes i forskjellige former, for eksempel sashimi og hvalbacon.
- Grønland: Hvalfangst er en kulturell praksis blant urfolkssamfunn på Grønland, inkludert inuittene og grønlandske folket. Tradisjonelt ble bowheadhval, belugahval og narwhals jaktet etter kjøtt, spekk og andre ressurser. I dag reguleres hvalfangst og underlagt kvoter for å sikre bærekraftig praksis.
- Færøyene: Færøyene, en autonom region i Danmark, har også en lang hvalfangsthistorie. Pilothval er først og fremst målrettet i en praksis kjent som "Grindadráp", som innebærer å kjøre en pod med hvaler i en bukt eller fjord og deretter drepe dem. Hvalkjøtt og andre biprodukter fordeles mellom lokalsamfunnet.
Det er viktig å merke seg at hvalfangstpraksis har blitt stadig mer kontroversielle de siste årene på grunn av bevaringsproblemer og dyrevelferdsspørsmål. Flere internasjonale avtaler og forskrifter har som mål å administrere og begrense hvalfangstaktiviteter, med noen land som implementerer moratoria eller begrensninger i kommersiell hvalfangst.