1. Munnposisjon og form: Posisjonen og formen på munnen til et fisk er viktige tilpasninger for kostholdet.
* bunnmatere: Har munnen plassert på undersiden av hodene for skrapingsalger og små virvelløse dyr av bunnen.
* overflatematere: Ha munner som peker oppover, slik at de kan snappe insekter og annet byttedyr fra vannets overflate.
* rovdyr: Har ofte store, skarpe tenner og brede munn for å svelge byttedyr.
* Filtermatere: Ha munn med baleenplater eller gjeller rakere for å anstrenge små organismer fra vannet.
2. tenner: Tenner er en kritisk tilpasning for fisk, noe som gjenspeiler kostholdsbehovene deres.
* planteetere: Kan ha rader med små, slipe tenner for knusende plantemateriale.
* rovdyr: Ha skarpe, spisse tenner for å rive kjøtt og holde byttedyr.
* Omnivores: Ha en blanding av tanntyper for å konsumere både plante- og dyrestoffer.
* Noen fisk, som pufferfisken, har tenner smeltet sammen i en nebblignende struktur for å knuse skalldyr.
3. kjever og sug: Styrken og strukturen til en fiskes kjever er avgjørende for å fange byttedyr.
* Kraftige kjever: La litt fisk, som barracudas, ta tak i og holde fast i et stort byttedyr.
* sugemating: Brukes av fisk som suckermouth steinbit, lar dem låse seg på overflater og suge opp mat.
4. Spesialiserte strukturer: Noen fisk har unike tilpasninger for å hjelpe til med fôring.
* elektriske ål: Bruk elektriske utslipp for å bedøve byttedyr.
* Anglerfish: Ha et lokke på hodet som ligner en orm, og tiltrekker byttedyr.
* klovnefisk: Ha et symbiotisk forhold til anemoner, bruk dem til beskyttelse og en matkilde.
Dette er bare noen få eksempler på de mange fôringstilpasningene som finnes i fisk. Disse tilpasningene lar fisk trives i forskjellige naturtyper og konsumere et bredt spekter av matkilder.