Den indre anatomien til en giraff

Giraffer er de høyeste pattedyr i verden og er best kjent for lengden på halsen, som er hypotetisert å ha utviklet seg for å gi giraffen en konkurransefordel ved å nå det løvete bladverket i trær. Giraffens hals krever en komplisert indre anatomi som består av mange spesialiserte systemer som har utviklet seg for å opprettholde den.

Giraffens fremragende trekk: Halsen

Giraffens hals er 1,8 meter lang og inneholder sju hvirvler, hver over 25 cm lang. Halsmuskulaturen til giraffen veier ca. 270 kg. Ved halsens bunn har hvirvlene pigg som strekker seg oppover, og disse tjener til å støtte halsmuskulaturen mens de holder giraffens hode høyt.

Hjertet og kardiovaskulære systemet

Hjertet til en giraff er enormt, og veier så mye som 11 kg. Det må være så stort for å pumpe oksygenrikt blod 3 meter opp til giraffens hjerne. Giraffens kropp har et komplisert system for å kontrollere det enorme blodtrykket, inkludert forsterkede artærevgger, bypass- og anti-poling-ventiler samt et komplekst kapillærnettverk ved hjernebasen. Dette kapillærnettverket holder blodstrømmen til hjernen ved et passende trykk, og forhindrer potensiell skade fra høyt trykk blod som rusher inn i hjernen når giraffen bøyer seg for å drikke vann.

Lunger

Giraffens lunger er også store, omtrent åtte ganger størrelsen på en menneskelunge og kan holde opptil 45 liter luft. Respirasjonsfrekvensen til giraffen er kun ca. 1/3 av en menneske. Denne sakte respirasjonsfrekvensen er nødvendig slik at giraffen kan innhale et stort volum luft uten å skade trakeaen, som er 3,6 meter lang.

Extremiteter

Benene i giraffens lemmer er utrolig tette, og huden på dem er tykk og inneholder en tykk indre fascia (bindvev), som alle hjelper til å holde giraffens blod fra å samle seg i beina. For å forhindre den extreme blødningen som kan oppstå på grunn av høyt blodtrykk hos giraffen, er alle artærer og vener i beina dyp internt.

Tunge og mage

En giraffs tunge er ca. 45 cm lang, noe som hjelper den til å manøvrere rundt tornene på acaciatrær som giraffer foretrekker. En giraffs spytt er tykk og klistrete for å dekke torner som eventuelt kan svelges. Giraffen er en krypere – et pattedyr som fordøyer plantebasert mat, som blad, ved å myke det i en del av magen, deretter kaste opp den delvis fordøyede massen, kalt "kugg", for å tygge den igjen. En giraffs mage inneholder fire kamre for å bistå i denne fordøyelsesprosessen.