Neseborer, nares og bihuler
Nebben er kjent i anatomiske termer som rostrum. Duer har et kjøttig bånd øverst på nebben som inneholder narene – eller neseborer. Dette kjøttige båndet kalles cere, som er et sensitivt og oppsvulstet område. Bihulene ligger inni hodeskallen. Disse hullrommene blir stoppet med væske, slem og absess under infeksjon. Duer med respirasjonsinfeksjon utvikler derfor typisk utflod fra øynene sine.
Munnpartier
Duenes gan, tunga, glottis, choana, øsofagus og spyttkjertler befinner seg i munnens. Tunga har en bein som duenen bruker for å manipulere og svelge mat. Glottis åpner seg i trachea – eller strupe. Choana er en splet i taket av duenenes munn, som kobler til neseborene. Glottis passer inn i choanal-spletten når fuglen lukker munn og kobler neseborene til strupen. En mindre splet, som åpner til duenes midtøre, sitter bak choanal-spletten. Dette hjelper til å utjevne trykket i duenes midtøre, når den flyr på store høyder.
Øyne ogører
Den orbitale regionen på pannen er en smal sone rundt øynene og øyelokkene. Duer er svært visuelle vesener; og øynene deres er store i forhold til hodet. Duenes store øyer projiserer et stort bilde på fuglens netthinne, som er viktig når duenen orienterer seg under lange flyvninger. Disse fuglene er i stand til å se et helt landskap i stor detalj. Duer kan se farge og lys i det ultraviolette spektrum. Øreregionen omgir øreåpningene, som er dekket av myke fjær. Denne øreregionen befinner nettopp bak og under nivået av duenes øye.
Nebb
Øvre kjeve på duenen er bevægelig, i motsetning til hos andre dyr. Nebben består av dermis og epidermis og ligner hud under et mikroskop. Denne epidermis er veldig tykk og inneholder både keratin og kalsium, som gir nebben sin styrke og hardhet. Spissene av både øvre og nedre nebb er veldig sensitive. Duer bruker nebbene sine til å skille mellom mat og andre partikler.