1. Trær: Mange aper, for eksempel arboreal-aper som sjimpanser, orangutanger og forskjellige apearter, er tilpasset til å leve i trær. De bygger reir eller plattformlignende strukturer høyt oppe i trærne for å gi et trygt miljø for ungene deres.
2. Dens: Noen aper, som jordlevende arter som bavianer og makaker, lever i savanner, gressletter eller steinete habitater. De kan lage hi eller tilfluktsrom på bakken eller i huler for å beskytte og oppdra ungene.
3. Underjordiske huler: Visse apearter, som noen silkeabber og tamariner, lever i huler eller underjordiske tunneler som de graver i bakken eller under falne trær. Disse hulene tilbyr sikkerhet og et stabilt mikroklima for å oppdra deres avkom.
4. Sosiale strukturer: Innenfor apetropper er det ofte spesifikke sosiale roller og atferd knyttet til oppdragelse av unger. Mødre gir primær omsorg, pleie og beskyttelse, mens andre gruppemedlemmer, inkludert menn og relaterte kvinner, kan bidra til barnepass og støtte moren.
5. Læring og lek: Unge aper lærer viktige overlevelsesferdigheter, sosial atferd og søkingsteknikker gjennom observasjon, lek og interaksjoner med mødrene, jevnaldrende og andre gruppemedlemmer. Lek er avgjørende for at unge aper skal utvikle fysiske og kognitive ferdigheter som er nødvendige for voksenlivet.
Den nøyaktige plasseringen av hvor aper oppdrar ungene sine kan variere innenfor deres naturlige habitater, men disse dyrene prioriterer sikkerhet, sikkerhet og sosial dynamikk når de velger hekke- eller hylleplasser.