Innprenting
Innprenting er en vital og uomvendt læringsfase som finner sted når fugler er mellom sju og fjorten dager gamle. Under innprenting får ugler en identitetsfølelse med sin art. Innprenting veileder fuglen i utviklingen av artsrettet atferd, som paring og mating. Derfor er det viktig at fuglen opplever en normal og naturlig innprentingsprosess. Ugler som oppdrattes av mennesker, blir innprentet på mennesker. For eksempel tender babyparagøyer oppdratt som kjæledyr til å etterligne mennesketale under avvenningsperioden. En fugl som kun er oppdratt av mennesker, mangler ferdighetene til å overleve på seg selv i vill mark, på tross av at den kan fly.
Bitteløp
I vill mark, når fugler klekker i et kull på åtte, overlever generelt bare fire til flyvefasen. Dette skyldes konkurranse om mat, hvor unger som produserer de høyeste og lengste ropene, får mest mat fra mora. For eksempel endrer veverfuglkuller lengden, tonen og amplituden til sine bitteløp, ved å vekte det med triller og korte pip. Jo sultenere fuglen, desto mer unikt er dets bitteløp. I tillegg skubber eldre ugler mindre søsken til side og hindrer dem i å få mat.
Flokking for beskyttelse
Ugler gjør atferdsmessige tilpasninger for å beskytte seg mot harde værforhold og rovfugler. Parrotletter klekker uten noe vern, bortsett fra et svært tynt dekke av spret dun. For å isolere seg fra kulden og holde seg varme, klyper parrotletter-babyer seg sammen ved å ligge på toppen av hverandre – med den minste nederst og den største øverst. Strandfugl- og pingvinunger lærer fra foreldrene sine å klype seg sammen for å holde seg varme, og øker dermed sjansene sine for å overleve til neste sesong.
Røvleparasitter
Noen fugler klarer ikke å gi foreldreomsorg eller bygge reir for sine unger. I stedet legger de egg i reirene til andre fugler. Slike fugler, kjent som røvleparasitter, inkluderer gjøk, honningveivogler og kuppurv. Røvleparasitter tenderer å ha kortere rugperiode og å legge egg i reir til mindre fugler for å gi sine unger en konkurransefortrinnelig overlevelsesevne. Parasittfuglen vokser raskere og blir større, og bitteter høyere og lengre for mat enn sine reirmedbeboere – og utnytter de fostreforeldrenes tendens til å mate den største ugla i reiret, eller den som rekker høyest. Parasittunger svelter sine fostersøsken ihjel ved å stote dem ut av reiret og konkurrere om all tilgjengelig mat.