1. Kamoflasje: Mange dyr har pelsfarger som går i ett med omgivelsene, og gir kamuflasje fra rovdyr eller byttedyr. For eksempel har dyr som bor i ørkenen ofte lyse pelser som hjelper dem å blande seg med sanden, mens arktiske dyr kan ha hvite pelser som hjelper dem å gli inn i snøen.
2. Temperaturregulering: Pelsfarge kan også hjelpe dyr med å regulere kroppstemperaturen. Mørke farger absorberer varme, mens lyse farger reflekterer varme. Dyr som lever i kaldt klima har ofte mørke pelser som hjelper dem å absorbere varme fra solen, mens dyr som lever i varmt klima kan ha lette pelser som hjelper dem med å reflektere varme.
3. Kommunikasjon: Pelsfarge kan også brukes til kommunikasjon mellom dyr. For eksempel har noen dyr karakteristiske pelsmønstre som hjelper dem å identifisere hverandre som medlemmer av samme art. Andre dyr kan bruke pelsfarge for å vise dominans eller aggresjon.
4. Mimikk: Noen dyr har frakker som etterligner utseendet til andre dyr, og gir dem en fordel når det gjelder å overleve. For eksempel har noen ufarlige insekter frakker som etterligner utseendet til stikkende veps eller bier, og avskrekker rovdyr fra å angripe dem.
5. Advarselsfarging: Noen dyr har lyse eller kontrasterende farger som advarer rovdyr om deres farlige eller giftige natur. For eksempel har mange giftige frosker og slanger lyse farger som advarer rovdyr om å unngå dem.
Samlet sett kan pelsfarge være en viktig tilpasning som hjelper dyrene å overleve og trives i miljøet. Den kan gi kamuflasje, temperaturregulering, kommunikasjon, mimikk og advarselsfarging, som alle bidrar til et dyrs generelle kondisjon og suksess i miljøet.